Vi er et nettverk av økonomistudenter bestående av 70 foreninger fra 30 land.
Pluralisme er vårt motto. Vi ønsker en mer åpen, mangfoldig og pluralistisk tilnærming til økonomifaget.
Les vårt manifest for å finne ut mer om hva vi står for.
Internasjonalt studentopprop for pluralisme i økonomifaget
Det er ikke bare verdensøkonomien som er i krise. Undervisningen i økonomifaget er også i krise, en krise som rammer langt utenfor universitetets vegger. Undervisningen former tenkemåten til den neste generasjon beslutningstakere og dermed samfunnet vi lever i. Vi – 42 foreninger av økonomistudenter fra 19 land – mener det er på tide å revurdere hvordan økonomifaget læres. Vi er misfornøyde med den dramatiske innsnevringen av pensum som har funnet sted de siste tiårene. Mangelen på intellektuelt mangfold ikke bare hemmer undervisning og forskning; det begrenser vår evne til å møte de flerdimensjonale utfordringene i det 21. århundre – fra finansiell stabilitet til matsikkerhet og klimaendringer. Vi vil ha den virkelige verden tilbake i klasserommet. Vi vil ha diskusjon og et mangfold av teori og metode. Slik kan vi bidra til å fornye faget og i siste instans skape et rom for å utforme løsninger på samfunnets problemer.
Vi er forente på tvers av landegrenser, og vi krever en kursendring. Vi hevder ikke å ha noe endelig svar, men vi er helt sikre på at økonomistudenter vil tjene på å få kjennskap til forskjellige perspektiver og ideer. Pluralisme vil ikke bare bidra til å gjøre undervisning og forskning mer fruktbar og revitalisere fagfeltet; pluralisme tar sikte på igjen å underlegge økonomifaget samfunnets tjeneste. Tre former for pluralisme bør stå i kjernen av læreplanen: teoretisk pluralisme, metodologisk pluralisme og tverrfaglighet.
Teoretisk pluralisme vektlegger behovet for å utvide spektret av økonomiske skoleretninger representert i læreplanen. Vi motsetter oss ikke noen bestemt økonomisk skole. Pluralisme handler ikke om å velge side. Det handler om å fremme frodig intellektuell debatt og kritisk vurdering av ideer. Andre fag omfavner mangfoldighet og underviser i konkurrerende teorier, selv når disse motstrider hverandre. Økonomifaget, derimot, fremstilles ofte som en samlet disiplin. Vi vedgår at det finnes variasjon innenfor den dominerende skoleretningen. Likevel representerer den bare en måte å drive økonomisk vitenskap på, og bare ett syn på virkeligheten. I andre fagfelt er dette uhørt. Ingen vil ta på alvor en grad i psykologi som kun tar for seg freudiansk teori eller en grad i statsvitenskap som kun tar for seg statssosialisme. En fullstendig, allsidig økonomiutdanning fremmer en balansert vektlegging av en rekke teoretiske perspektiver: den sedvanlige nyklassiske, samt de stort sett ignorerte tradisjonene klassisk, postkeynesiansk, institusjons-, økologisk, feministisk, marxistisk og østerriksk økonomi – med flere. De fleste økonomistudenter uteksamineres uten noensinne å ha støtt på dette vellet av perspektiver i klasserommet.
Videre må studieprogrammene omfatte kurs som gir en god forståelsesramme og fostrer refleksjon rundt økonomifaget og dets metoder, derunder økonomisk filosofi og kunnskapsteori. Teorier kan aldri forstås fullt ut løsrevet fra den historiske konteksten de oppsto i, og derfor bør studenter også systematisk undervises i økonomisk idéhistorie, klassiske økonomiske verker og økonomisk historie. I den grad slike kurs i det hele tatt finnes i dag, er de gjemt bort i det økonomiske pensums periferi.
Metodologisk pluralisme vektlegger behovet for å utvide verktøykassen økonomer bruker når de bryner seg på økonomiske spørsmål. Matematikk og statistikk er åpenbart vitale verktøy for faget vårt. Men alt for ofte lærer studentene å mestre kvantitative metoder uten at man drøfter hvorfor og hvordan de bør brukes, de forutsetninger som ligger til grunn og hvordan resultatene kan anvendes. I tillegg er det viktige aspekter ved økonomien som ikke kan forstås ved hjelp av kvantitativ metode alene. Sunn økonomisk analyse krever at kvantitativ metode suppleres med andre samfunnsvitenskapelige metoder. Forståelsen av institusjoner og kultur kunne for eksempel forbedres kraftig dersom kvalitativ analyse ble viet større plass. Likevel har de færreste økonomistudenter ett eneste kurs i kvalitativ metode.
Endelig bør økonomiutdanningen innbefatte tverrfaglige tilnærminger og gi studentene frihet til å beskjeftige seg med andre samfunnsfag, samt humaniora. Økonomi er en samfunnsvitenskap; komplekse økonomiske fenomener kan sjelden forstås i et vakuum, fjernet fra den sosiologiske, politiske og historiske kontekst de tilhører. Skikkelige diskusjoner av økonomisk politikk fordrer at studentene forstår de bredere sosiale følger og moralske implikasjoner av økonomiske beslutninger.
Fremgangsmåter for å implementere pluralisme vil variere fra sted til sted. Følgende
er våre generelle forslag:
Ansett lærere og forskere som kan bidra til teoretisk og metodologisk mangfold i økonomigraden;
Utform lærestoff og andre pedagogiske verktøy som trengs for et pluralistisk kurstilbud;
Formaliser samarbeid med SV- og HF-institutter eller opprett spesialiserte institutter med ansvar for tverrfaglige programmer som forener økonomi med andre felt.
Forandring skal være vanskelig. Det er det også alltid. Men forandringen er allerede underveis. Studenter over hele verden har så smått begynt å skape endring. Vi har ukentlig fylt forelesningssaler med emner som ikke står på pensum; vi har arrangert lesegrupper, seminarer og konferanser; vi har analysert de gjeldende læreplaner og skissert alternativer til disse; vi har begynt å undervise oss selv og hverandre i de nye kursene vi ønsker oss. Vi har dannet universitetsforeninger og bygget nasjonale og internasjonale nettverk.
Forandring krever bred oppslutning. Derfor inviterer vi dere – studenter, økonomer og ikke-økonomer – til å delta og skape den kritiske massen som trengs for forandring. Besøk www.isipe.net og knytt deg til vårt voksende nettverk. I siste instans er pluralisme i økonomifaget vesentlig for en sunn offentlig debatt. Det er demokrati det handler om.